Jeg har aldri vært noe ivrig etter å gå på museum, men liker jo "ting og tang" fra "gamle dager". Da jeg var på GF i sommer, gikk jeg forbi Lepramuseet og tenkte at her har jeg lyst til å gå når jeg flytter til Bergen! Og det skjedde nesten raskere enn jeg hadde forestilt meg...Under byvandringen sist torsdag fortalte historikeren om museet. Benedikte, Gunnhild og jeg bestemte oss for å ta en titt! Benediktes forlovede, Ronny, var også med.
"Den norske leprahistorien er en del av en global historie, om en sykdom som gjennom sitt sterke stigma har ført til utstøtelse og fornedrelse for mange millioner mennesker. Fra omkring 1850 til 1900 var Bergen en internasjonal leprahovedstad, med tre leprasykehus og den største konsentrasjonen av pasienter i Europa."
Slik var pasientrommene. Kanskje ikke så lett å få inntrykk av på bildene...men sengene var veldig smale og veldig korte!
Gunnhild, Ronny og Benedikte poserer for fotografen.
En skinne av et eller annet slag...
Medisinrommet
Jeg studerer grøtgryta på kjøkkenetPå museet var det også en egen avdeling som handlet om Det Norske Misjonsselskaps arbeid blant spedalske på Madagaskar. Sterke historier om livet og arbeidet til noen av misjonærene, og en unik stumfilm fra misjonsarbeidet!
En tur på Lepramuseet anbefales, men kle deg godt! De har ingen varme...og det er et stort, gammelt hus:-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar